I regn og sol

Fotball har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Jeg tror jeg var på min første fotballkamp da jeg var fem år gammel. Jeg spilte hele oppveksten, både på laget og på løkka, og klubben i mitt hjerte har skapt en trygg ramme rundt livet mitt. Nå har barna mine begynt å spille for Herland også. Sønnen min er fem, og spiller på lilleputtlaget. Da de var i beit for en trener, så var jeg ikke sen om å melde meg. Det er en fryd å se dem løpe rundt som forvirra høns, mens de måker ballen i mål. Den ene eller andre veien. Det er dyrt å drive en klubb, og vi er avhengige av hverandre for å få det til å gå rundt. Jeg har ikke tall på hvor mange dugnader jeg og familien min har deltatt på, men jeg gjør det alltid med et smil. Det er lite som er så viktig for meg som det samholdet vi har der. Nå har vi fått flombelysning til mørke høst- og vinterkvelder også. Vi har aldri tatt oss råd til noe sånt, men plutselig fikk vi inn en pen sum penger. Det er ikke bare jeg som har Herland i hjertet mitt, virker det som. I løpet av det siste året har en hel del mennesker satt oss som mottaker for spillemidlene fra tippingen de har gjort. En helt genial ordning, og nå kan vi trene til langt på kveld. Dette er alfa og omega for satsingen vi har i klubben. Neste år rykker vi opp, det er jeg helt sikker på.